Jeg har det siste halve året jobbet en god del med å gå opp noen arbeidsprosesser innenfor den administrative delen av skolehverdagen i Trondheim kommune gjennom det såkalte Digitaliseringsprosjektet, spesielt med prosessen “innskriving av elev i grunnskolen”. Dette har vært svært interessant.
Jeg har tidligere jobbet som lærer og har den siste tiden i prosjektet tenkt en god del på behovene innenfor den pedagogiske hverdagen i grunnskolen.
Forskning og rapport som problem
Jeg har brukt en god del tid på å lese gjennom forskningsrapporter innenfor skoleforskningen. Problemet med mange av de forskningsrapportene som er produsert til nå er at de ikke gir oss noen kunnskap om den pedagogiske virkeligheten. Man stiller de samme spørsmålene i rapport etter rapport og kommer ut med de “samme” resultatene om antall PC-er pr elev, tilgang til nett og rektorenes egne vurderinger av situasjonen.
Min påstand er at dette ikke er noe godt utg pkt for videre utvikling av elevenes ferdigheter i bruk av digitale verktøy. Vi trenger helt andre kunnskaper om dette temaet.
Jeg har satt opp noen påstander som kan virke noe bombastiske og provoserende. Men klarer vi å innhente mer kunnskap om disse punktene, mener jeg at vi har et bedre utg pkt for større måloppnålse mht til de faglige målene i Kunnskapsløftet.
Ut fra egne erfaringer som lærer og det jeg ser er produsert av forskningsmateriale på dette med måloppnåelse mht til L97 og Kunnskapsløftet og bruk av digitale verktøy i pedagogisk og didaktisk sammenheng, har jeg kommet fram til at vi fortsatt har et stykke vei å gå før vi kommer i mål. Forskere konkluderer i hvert fall med en ting – skolene har nå forholdsvis stor tilgang til nett og PC-er, men vet ikke helt hva de skal bruke det til (noe spissformulert).
Helt siden innføringen av L97 har skolen hatt som mål å implementere bruk av digitale verktøy i undervisningen. L97 hadde klare mål innenfor hvert fag. Disse målene i digitale ferdigheter er overført til Kunnskapsløftet selv om de er formulert i en mer generell retning.
Poenget er at nå har vi hatt svært klare mål om å gi elevene våre gode ferdigheter i bruken av ulike digitale verktøy og medier helt siden midten av 90-tallet. Nå 12-13 år etter innføringen av L97 er det holdt fram en rekke påstander om at mange skoler fortsatt henger langt etter mht til måloppnåelse i å bruke IKT som verktøy i pedagogisk virksomhet.
Teser og påstander
Vi har ingen samlet kunnskap om:
- måloppnåelse mht til de uttalte målene i læreplanen for bruk av digitale verktøy i skolen.
- kvaliteten og graden av kvalitet i pedagogisk bruk av digitale verktøy i skolen.
- hvilke tiltak det vil være lurt å sette inn for å oppnå målene i læreplanen.
- lærernes kunnskaper om og bruk av digitale verktøy i skolen.
- dette i lærerutdanningen.
- bruken av pedagogisk programvare og om de tilgjengelige programmene egentlig dekker skolens behov.
- bruken av pedagogiske nettressurser og om disse dekker skolens behov på de ulike trinn.
- skolens organisering av bruken av digitale verktøy.
- hvordan bruk av digitale verktøy kan heve kvaliteten på undervisningen og elevens utbytte av dette.
Læreren må beherske digitale verktøy i pedagogisk/didaktisk sammenheng for å kunne tilby kvalitet i undervisningen. Men vi har ingen kunnskap om hva som er de egentlige barrierene for å kunne ta i bruk digitale verktøy og læringsressurser i undervisningen. Om vi skal få god kvalitet i undervisninga er vi avhengige av å ha kunnskap om bruken av digitale verktøy mht konvensjonell, tilpasset undervisning og spesialundervisning.
