Jeg har selv erfaring med arbeid mot antisosial atferd og mobbing. Gjennom mitt arbeid som lærer har jeg tatt tilleggsutdanning gjennom Universitetet i Bergen og HEMIL-senterets Olweus-program og jeg ble i 2003 sertifisert som instruktør for dette programmet. Jeg har vært med å innføre dette programmet ved skoler i Troms og i Trøndelag. I tillegg har jeg også fått se Senter for atferdsforsknings program RESPEKT i min tid som lærer ved en av Trondheimsskolene. Det har vært spennende og lærerikt å jobbe med begge programmene.
Forskeren Dan Olweus sin definisjon av mobbing er den som har blitt stående i vår forståelse av problematikken:
Hva man i dagligtalen legger i begrepet mobbing varierer. Arbeidstilsynet tar utgangspunkt i Einarsen m.fl (1991), og definerer mobbing på følgende måte: “Mobbing er når en person gjentatte ganger og over tid utsettes for negative handlinger”. Andre baserer seg på Dan Olweus (1992) sin definisjon: “Mobbing er gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing”.
(Hentet fra Helsedirektoratets websider)
Mobbing kan få store konsekvenser for den som blir utsatt for det, både på kort og lang sikt. Men det får også konsekvenser for den som mobber. Det siste tenker vi ikke så mye over, men dette er atferd som må stoppes, ikke bare for mobbeofferets del, men mobberen må lære at samfunnet rundt tar avstand fra denne type atferd. Barneombudet har påpekt hvilke konsekvenser mobbing kan få.
Bondevikregjeringen intierte et viktig arbeid med sitt Manifest mot mobbing i 2002. I årene som fulgte ble flere forskningsbaserte programmer og prosjekter igangsatt rundt omkring i skolene i Norge. Mye ble gjort, men det har vært vanskelig å måle 0g dokumentere positiv effekt over tid etter innføringsarbeidet av disse prosjektene. Derfor er det gledelig at Stoltenbergregjeringen er villig til å løfte mobbeproblematikken opp på dagsorden igjen gjennom sitt Manifest mot mobbing 2009-2010.
Bondevikregjeringen initierte et viktig arbeid med sitt manifest mot mobbing i 2002. Det psykososiale miljøet i barnehage og skole ble satt på dagsorden og det ble lagt an til en storstilet satsing. Men medaljen hadde en bakside. Knappe 20 % av skolene satset på de programmene mot mobbing som ble tilbudt den gangen, og som alltid var det nok noen av disse som falt av lasset underveis.
Planene var ambisiøse, men skoleeierne oppfattet programmene som kostbare og myndighetene hadde ingen sanksjonsmidler mot de som ikke tok dette arbeidet seriøst. Det vil si at vi fortsatt har mange skoler rundt omkring i landet som ikke har noen systematikk i arbeidet sitt med å forebygge og sette inn tiltak og prosedyrer mot mobbing og antisosial atferd. Selv om intensjonene var gode, klarte ikke Bondevikregjeringen å levere mer enn 20 % av det de lovet. Dette er selvsagt ikke godt nok.
Derfor synes jeg vi kan være stolte av at Stoltenbergregjeringen igjen løfter denne saken opp. Stoltenberg gir med sitt nye initiativ et svært viktig signal ut til de som arbeider med barn og undom. Dette handler om barnets demokratiske rett til ikke å bli mobbet. Dette er noe som alle voksne har et ansvar for: foreldre og foresatte, naboer, lærere, personalet i SFO, rengjøringspersonalet og ledelsen i barnehage og skole. Alle voksne bærer den samme plikten på seg til å sørge for at de unge har trygge og gode oppvekst og læringsforhold.
I denne bloggen vil jeg kommentere og diskutere dette temaet og håper på mange konstruktive innspill.
Dette er et viktig tema som vi må holde høyt oppe på dagsorden i den offentlige debatten. Det vil gi viktige signaler til den som blir utsatt for mobbing. Ikke minst er det viktig at samfunnet markerer hva som er riktig og hva som er galt overfor mobberen.
Vi har altså et godt stykke igjen før vi har alle barnehager og skoler med i å ta styringen over mobbeproblematikken.
