Mobbeofferet står som regel i en svært utsatt posisjon og er kanskje ikke selv i stand til å beskytte seg selv eller si fra om problemet. Makt og avmaktsforholdet mellom den eller de som mobber og den som blir utsatt for det er skjevt. Offeret trenger som regel hjelp utenfra. Han eller hun er altså avhengig av at du ser og hører hva som egentlig foregår.
Og hvem er så du? Du er kanskje en mor, far, slektning, rengjøringspersonale på skolen, skolesekretær, nabo eller lærer. Alle er vi til stede andres liv; vi ser, vi hører, vi observerer og tolker signaler på det som foregår på det mellommenneskelige planet. Av og til ser vi at et barn lider, men det kan være at vi bare har en vag følelse av at noe er galt. Vi kan være bekymret, men synes det er vanskelig å gjøre noe med det etter som vi ikke har noe konkret å gå ut fra.
Men visste du at når det gjelder et barn som går i barnehage eller skole, så kan du ganske enkelt melde din bekymring til styrer i barnhagen eller rektor på skolen?
Det aller beste hadde vært om alle kommuner, barnehager og skoler offentliggjorde muligheten for bekymrede til å gjøre en såkalt henstilling. Jeg må berømme Rosenborg skole i Trondheim for å ha publisert dette henstillingsskjemaet. Jeg har googlet litt, og ser at etter ca åtte år med § 9A i Opplæringsloven, så er det ikke mange skolene oppfyller sin opplysningsplikt ihht lovverket. All honnør til ledelsen på Rosenborg skole =)
Trondheim kommune har også kunngjort en prosedyre for hvordan en barnehage eller skole skal ta i mot en slik henstilling. Denne skulle også ha vært lenket ut til alle skolesidene og de barnehagene i kommunen som har egne websider. Om man ikke kunngjør henstillingsskjemaet og prosedyren på web, har leder ved skolen og barnehagen uansett plikt på seg til å opplyse om muligheten til å gjøre en henstilling om man er bekymret for et barn.
Men vi voksne som står rundt barnet har også en plikt; en moralsk plikt for å se til og sørge for at ethvert barn har trygge og gode oppvekst og læringsvilkår. Konsekvensene blir så alt for store for den enkelte når vi i vår voksenverden forsømmer våre plikter på dette området.
