Det ble store oppslag i media da det ble kjent at en gutt i 4. klasse ved en av Harstad-skolene hadde hatt med seg våpen til skolen. NRK hadde til og med saken som toppsak i Dagsrevyen og sine nyhetssendinger hele dagen. Harstad Tidende har selvsagt dekket saken og endelig i dag kommer den egentlige problemstillingen opp. Det viser seg at dette ikke bare er en konflikt mellom 4.-klassingen og en eldre elev ved samme skole. Det dreier seg om plaging og mobbing over lengre tid.
Men hvordan kan det gå så langt at en 4.-klassing har med seg et skytevåpen i skolen? En ting er at gutten ikke burde hatt tilgang til våpenet i det hele tatt. Dette blir et spørsmål om foreldrerollen. Men selve episoden i seg selv viser vel bare at mobbesaker kan få sitt uttrykk med vold. Barn bruker forskjellige strategier for å komme seg ut av vanskelige og håpløse situasjoner. Noen tier om overgrepene og lider over lang tid. Andre blir så fortvilte at de går til det skrittet at de vil beskytte seg mot det som er vanskelig. Men hvordan skal en 4.-klassing forstå hva han skal gjøre?
Det kan være betimelig å spørre om hvor de voksne har vært i denne saken. Om gutten hadde vært omgitt av foreldre, lærere og andre voksne som signaliserte til ham at han kunne føle seg trygg, bli beskyttet og tatt vare på, ville han da hatt behov for å gripe til våpen?
